Ønsker dere alle en fredfylt og god jul!

Dette gamle kapellet i romersk stil heter Chapelle Saint-Sixte og ligger like utenfor landsbyen Eygalières ved fjellkjeden Les Alpilles i departementet Bouche-du-Rhône. Det ble bygget på 1100-tallet og senere restaurert på 1600-tallet. Jeg kom dit første gang for mange år siden og ble betatt av både kapellet og omgivelsene. Siden den gang har dette blitt mitt favorittområde i Provence. Landskapet og atmosfæren er så utrolig vakker, omgitt av olivenlunder, vinmarker, fjell, sypresser og gamle hus. Jeg føler på mange måter at jeg har levd her før...
Chapelle Saint-Sixte har også vært scenebilde i flere filmer. Den siste jeg så var den nye versjonen av Marcel Pagnol-filmen "La fille du Puisatier". Dette er Provence på sitt mest sjarmerende! Bildet under er tatt fra selve kapellet og viser noe av utsikten mot vest.
Jeg er for tiden i Norge og skal feire jul på hytta i Telemark sammen med familien, før vi drar tilbake til Sør-Frankrike like over nyttår.
Med disse bildene fra Provence ønsker jeg dere alle en fredfylt og god jul!

Rosenmetoden

Siden 2006 har jeg holdt på med å utdanne meg til Rosenterapeut ved Centre de Paris i Frankrike. Det har vært en spennende og utfordrende prosess, ikke minst å gjøre dette på fransk. Rosenmetoden er en kroppsberøringsmetode som kan løse opp spenninger og føre til dyp avspenning og bevisstgjøring. Den er ganske godt kjent i Norge og Sverige, men ikke så kjent i Frankrike. Marion Rosen som har utviklet Rosenmetoden ble født i Tyskland 1914. Nå bor hun i USA og er fortsatt aktiv terapeut og lærer. Hun har bl. a sagt at "Rosenmetoden handler om en forvandling fra den du tror du er til den du virkelig er". Mer informasjon finnes på www.methode.rosen.free.fr og www.rosenmetoden.no . Bildet over er hentet fra den franske web-siden og viser Marion Rosen gi behandling.

Jeg gikk mitt siste ukeskurs i Paris i november og går nå over i den siste delen av utdanningen som i Norge kalles prasisåret og i Frankrike "interne". I denne perioden skal jeg bl.a. gi mange behandlinger. Hvis du eller noen du kjenner ønsker å prøve en slik behandling er det bare å ta kontakt. Det gjør utrolig godt og jeg trenger mange klienter. Svært redusert pris. Telefon 412 18 006 eller e-post: marit.jahren@lambition.no Jeg kommer til å være i Oslo fram til 8. januar. Da drar jeg tilbake til Saint Paul igjen for en periode.

For meg er det et stort privilegium å få gjøre dette og det er et verdifullt tilskudd til det andre jeg jobber med. Jeg tror vi hele tiden skal utvikle oss, frigjøre plass til nye ting og bli en riktigere utgave av oss selv.

Høsttur til idylliske Martigues

Nå som høsten snart går over i vinter er det tid for et lite tilbakeblikk. For kort tid siden var vi på tur til den idylliske kanalbyen Martigues som ligger like vest for Marseille ved Etang de Berre. Etang de Berre er en stor ferskvannslagune som møter Middelhavet gjennom en kanal, og Martigues er en liten havneby ved denne kanalen.Selv om det finnes mye industri i området så har Martigues bevart sin helt spesielle sjarm. Vi kom hit en litt kjølig høstdag i strålende klart vær. Før i tiden kom kjente kunstnere som Renoir, Corot og Dufy hit for å male. Fremdeles tiltrekker byen seg både kunstnere og turister, spesielt i sommersesongen. Vi slo oss ned på en benk i sola til venstre i bildet over og spiste vår medbragte pique-nique-lunsj med rosévin til. Herlig!Området har hatt stor historisk betydning og det er funnet spor både etter keltere, ligurere og grekere som holdt til her flere hundre år før Kristus. Og det var her i Martigues at "tricolore", nå Frankrikes nasjonale flagg, ble til. Byen består av tre kommuner som alle har flagg i ulike farger; blått, hvitt og rødt. Samlet utgjorde de et flagg som de revolusjonære i 1789 gjorde til sitt.

Caféliv i Provence

Jeg er tilbake etter en ukes Rosenkurs i Paris. Det har vært innholdsrikt og spennende. Skal skrive mer om det på bloggen senere. Akkurat nå er det tid for å roe seg ned og nyte cafélivet. Bildet over er tatt i Arles. Nå som dagene blir kortere og kaldere søker vi en plass i solen. Det er så godt å kjenne at det varmer. Ingenting er som en god kopp kaffe i solveggen på formiddagen. Da kjennes livet bare godt og store deler av dagen er fremdeles ubrukt...

Høst i vinmarkene og andre steder

Høsten er her! De siste dagene har det regnet skikkelig og det er kaotiske tilstander mange steder i Provence på grunn av store nedbørsmengder. Det er fortsatt mildt med dagtemperaturer opp mot 20 grader og 19 grader i Middelhavet, men det er likevel tydelig at sommeren er over for denne gang. Fra toppen av landsbyen vår kan vi skimte snøfjell i det fjerne. Selv om det er godt med sol og varme så er vi likevel glad for at årstidene skifter. Høsten og vinteren har også sin sjarm med vakre farger, peiskos, levende lys og inneliv. Deler noen bilder fra turen vår rundt i Provence. De fineste høstfargene fant vi nord i Provence i Ventoux.
Ventoux er et stort og vakkert vinområde. De er kjent for å lage enkle og relativt billige viner, men også fantastiske kvalitetsviner. Vi kjøpte med oss noen gode flasker som vi skal nyte utover høsten og vinteren. Hver enkelt flaske vekker gode minner fra den fine høstturen vår. Selv om druene for lengst er høstet inn henger det fortsatt noen klaser igjen av ekstra søte og gode druer.
Imorgen drar jeg med toget til Paris på en ukes Rosenkurs. Rosenmetoden er mitt franske utviklingsprosjekt. Det er viktig og spennende å lære om metoden og ikke minst å uttrykke følelser og meninger på fransk. Gleder meg veldig! Skal bo på samme rom og sted som alltid i Paris, i et gammelt kloster.

Høstjakt i Ventoux

Vi har vært på en lang tur rundt i Provence. Høsten er på sitt aller fineste akkurat nå, selv om været er mer ustabilt. Jaktsesongen er i full gang rundt omkring, som her i vakre Ventoux, helt nord i Vaucluse. Jeg skulle ta bilde av høstfargene i vinmarkene og fikk samtidig med meg et jaktlag i aksjon like ved. Det jaktes på hare, fugl, hjort og villsvin for å nevne noe. Ikke helt ufarlig å ferdes i skog og mark på denne tida. På restaurantene kan man imidlertid spise de herligste viltretter. "Civet" er en populær viltrett. Det er en ragu med kjøtt fra vilt, rødvin, løk og sopp som er jevnet med blod fra vilt. Smakfullt og godt, sammen med en kraftig rødvin fra området!

Toussaint - Allehelgensdag - 1. november

1. november er helligdag her i Frankrike. Dagen kalles Toussaint og er det samme som Allehelgensdag andre steder i verden. I Norge har man valgt å legge dagen til første søndag i november. Her nede er det imidlertid alltid 1. november. Da minnes man de døde, enten det dreier seg om helgener eller andre kjære som har gått bort. Krysantemum er den blomsten som først og fremst forbindes med Toussaint. De selges i store mengder og i mange vakre farger. Bildet over tok jeg på markedet for få dager siden. Ellers er det tid for å plante ut vinterblomster. Det selges alpefioler i mange sjatteringer på denne tiden; fra dyp rød til lilla, blek rosa og hvitt. Alpefioler er robuste planter som tåler vinterklimaet her i det sørlige Frankrike. Og de er flerårlige. Ute i den lille hagen vår i Saint Paul har vi et hjørne med alpefioler som kommer igjen fra år til år. Nå begynner de så smått å blomstre igjen. Også vinteren er en fargerik tid!

Klosteropphold i Saint Paul

Høst og vår er høysesong for gruppereiser til Provence og Côte d'Azur. Helt siden 1997 har jeg jobbet med store og små grupper som kommer hit ned på kortere eller lengre opphold. Alle har ulike ønsker og formål med oppholdet sitt. Min oppgave er som regel å organisere og tilrettelegge oppholdet fra ankomst til avreise, og fylle det med spennende og inspirerende aktiviteter. Mange velger å bo på hotell under oppholdet, og andre vil gjerne oppleve en mer spesiell boform. Som f.eks. å bo enkelt og annerledes i et gammelt kloster. De flotte damene på bildet over kommer fra Sunnmøre, og de bodde noen dager i kloster i Saint Paul denne høsten. Vi hadde gode samtaler i hagen på dagtid, dro på utflukter i nærområdene, gikk tur i skogen og spiste mange gode måltider, for å nevne noe. Siste kvelden spiste de middag hjemme hos meg i Saint Paul, ikke langt fra klosteret. Det er alltid like spennende å møte nye mennesker og forsøke å tilpasse opplegget etter beste evne, slik at flest mulig blir fornøyd. Mye handler om å bruke sine ressurser, kontakter og gi av det beste i seg selv. Det er en kunst i seg selv.
Klosteret ligger vakkert til i åsen ovenfor Saint Paul med fantastisk utsikt til Middelhavet og områdene nedenfor. Inne på området er det mange gamle og fine bygninger, samt et vakkert kapell hvor nonnene har sine messer og aktiviteter flere ganger daglig. Hagene som omgir det hele er velstelte og vakre, med mange detaljer. Når man går inn gjennom klosterporten er det som å komme inn i en annen verden. Her hersker fred og ro.
Bildet over er hentet fra inngangen til kapellet. Figuren viser mor og far med et barn. Og ved siden av et vakkert lite tre i en potte. Det er mange slike detaljer rundt omkring.

"Stokkrosene" - heter gjestehuset i Bargème

Stokkroser er en av mine favorittblomster. Dette bildet tok jeg for noen dager siden i fjellandsbyen Bargème. Det må være den aller siste stokkrosen som blomstrer der i år.
I denne lille landsbyen i fjellene i Var, som jeg skrev om i forrige blogginnlegg, befinner det seg et vakkert gjestehus midt inne i selve landsbyen. Det heter "Les Roses Trémières" som betyr stokkroser. Landsbyen er full av stokkroser. Blomstene er hardføre og liker seg godt i det litt barske og karrige klimaet. Bildet under viser gjestehuset sett fra nedsiden og opp. De tar imot gjester for overnatting og pensjon. Stedet kan anbefales til de som ønsker å oppleve fred og natur i historiske omgivelser. Også et fint utgangspunkt for fotturer.

Bargème - landsbyperle i Var

Den lille landsbyen Bargème er den høyeste beliggende landsbyen i departementet Var i Provence med 1.097 m.o.h., og virkelig en bortgjemt perle. Den ligger høyt og fritt på en åskam med fantastisk utsikt i alle retninger og til nabolandsbyen Comps. Bargème er en middelalderlandsby fra 1100-tallet, omgitt av betydelige murer og festningsverk. Når man går inn gjennom byporten er det som å tre inn i en annen tid. Her inne hersker stillhet, det er vakre stier, stokkroser, krydderurter og gamle steinhus. For å komme til Bargème må man ta av fra hovedveien og kjøre en smal og svingete vei opp til landsbyen. Jeg er veldig glad i denne landsbyen og drar dit så ofte jeg har mulighet. Sist for bare noen dager siden.
Det bor 142 personer i selve kommunen Bargème, som strekker seg langt utover selve landsbyen, og bare 10 personer inne i landsbyen. Etter at man har passert byporten kommer man inn i hovedgaten. Den er ikke lang, men likevel innholdsrik. Her finnes en vannpost og vaskeplass, en liten café som er åpen av og til, et hyggelig pensjonat, telefon, WC og mange vakre gamle steinhus. De fleste husene benyttes nå som feriebolig, men det er lett å forestille seg at det har vært folksomt her en gang i tiden. Helt i enden av hovedgaten ligger landsbyens rådhus, eller Mairie. Det er ganske utrolig at så små kommuner fortsatt eksisterer i Frankrike og at de faktisk har en egen administrasjon. Rådhuset er nok ikke åpent hver dag, men av og til...
Landsbyens store severdighet er restene av et ruvende middelalderslott, Château de Pontevès. Det ligger delvis i ruiner, men et av tårnene er nokså intakt. Man kan bare forestille seg hvor flott og majestetisk det har ligget der en gang i tiden. Et utrolig solid byggverk.
Selv om landsbyen idag fremstår som den rene idyllen, har det ikke alltid vært slik. Her har det blitt utkjempet mange og brutale kamper, og selv livet på slottet var ikke alltid en dans på roser. Det var stor forskjell på folk og mye elendighet ute i befolkningen. Både stemningene og realitetene kunne ofte være utrygge og direkte farlige.
Landsbyvandringen er ved veis ende for denne gang og like i utkanten ligger dette vakre kapellet i idylliske omgivelser. Det skal være et av de aller eldste i Var-departementet.

Naturens eget hjerte

Naturen byr på de mest fantastiske kunstverk og opplevelser for den som tar seg tid til å være til stede i øyeblikket og bruker sansene. På vei til en av mine yndlingslandsbyer, Tourrettes-sur-Loup, fikk jeg øye på dette vakre hjertet i en bekk. Det ligger der og stråler mot alle som går forbi.
Vi har fremdeles nydelig sommervær her nede, selv om det er oktober og bladene så smått begynner å falle av trærne. Sola skinner fra skyfri himmel dag etter dag, og det er varmt. Været er rett og slett for fint både for blogging og aktiviteter innendørs. Idag har vi gått tur langs stranden i Cagnes-sur-Mer og badet flere ganger. Middelhavet holder fremdeles 23 grader. Utrolig fint!

Bærre lekkert...

Været er bare sååå fint og varmt her for tida. Bare sol og strålende vær dag etter dag. Sånn er det faktisk over hele Frankrike. Hver dag settes det nye varmerekorder for oktober. Jeg nyter det i fulle drag. Gjør bare det som må gjøres og så er det ut på tur, enten på stranda eller i naturen. Bildet over er fra en tur langs strandpromenaden i Nice. Jeg er veldig glad i å gå tur langs de mange flotte strandpromenadene i området, med gode sko og stemningsfull fransk musikk på iPod'en. Da får jeg både flotte opplevelser, god trim og sol på en gang. Jeg liker også å bade i Middelhavet, men jeg er ikke så glad i å ligge på stranda over lang tid. Til det er nok virketrangen for stor. Temperaturen om natta er for tida rundt 19 grader og 26 grader i skyggen på dagtid. Bærre lekkert sier nå jeg !

Vinhøst i Saint Paul

Det dyrkes mye vindruer i Provence og likevel er det få vinmarker i vårt område. De ligger lenger vestover i regionen. Derfor er vinmarkene i Saint Paul-de-Vence, like på andre siden av dalen for oss, en kuriositet. Igår formiddag ble årets druer høstet. Mens vi satt og spiste frokost på terrassen kunne vi nyte synet av en gjeng drueplukkere som jobbet iherdig med å plukke de blå og modne herlighetene. Jeg forsøkte å some inn årets begivenhet etter beste evne. Normalt foregår innhøstingen fra slutten av august til begynnelsen av oktober. Innhøstingstidspunktet avhenger av druenes kvalitet og sukkerinnhold. Dette måles hele tiden og druene plukkes når tiden er inne. Vinproduksjon er en egen vitenskap her i Frankrike.
Bildet nedefor viser vinmarkene med landsbyen i bakgrunnen, tatt en herlig morgenstund fra terrassen vår. Senere på dagen skålte vi for årets vinhøst!

Flott sensommervær

Akkurat nå er det tid for besøk av små og store grupper. September og første halvdel av oktober er en attraktiv reiseperiode til Provence. Jeg gleder meg over å bli kjent med mange hyggelige mennesker og å få dele noen av mine vakre steder og opplevelser. De siste dagene har vi hatt et strålende fint vær. På kystveien mellom Antibes og Villeneuve-Loubet tok jeg dette bildet med alpene i det fjerne. Måtte bare dele det med dere! Imorgen går turen vestover til Sainte Baume og den magiske Maria Magdalena-grotten. Vi skal overnatte i klosteret der borte og dra videre nordover til Alpes-de-Haute Provence på mandag.

"Hjemkomsten"

Etter et langt og regnfullt opphold i Norge kom jeg tilbake til Saint Paul igår formiddag. Det regnet kraftig på flyplassen ved ankomst og på vei opp. Utenfor døra ble jeg møtt av denne vakre blomsten som har holdt seg så fint gjennom hele den varme sommeren, takket være en snill nabo. Sånne gleder lyser virkelig opp i tilværelsen! Og etter regn kommer sol. Idag tidlig våknet jeg til strålende sol, og sånn skal det bli de nærmeste dagene. Det er utrolig godt å være tilbake. Kjenner jeg faller på plass i en roligere tilværelse, fargene er mer intense og livsgleden er på topp. Bildet under tok jeg fra solstolen under siestaen etter lunsjen. Godt å kjenne den gode sola som varmer både kropp og sjel.

Opplevelsestur i Provence - 6. - 12 . oktober

Den beste måten å virkelig oppleve et vakkert område på er å vandre i naturlandskapet, fra landsby til landsby, besøke fargerike markeder, spise lokale spesialiteter, drikke stedets viner og oppleve kulturen i langsomt tempo. Når alt skjer på en rolig og harmonisk måte får du mulighet til å falle på plass og og nyte oppholdet i fulle drag. Gode samtaler rundt fargerike provencalske matbord er en viktig del av livet i dette fredfylte området. I begynnelsen av oktober inviteres du med på en slik reise inn i hjertet av vakre Provence. Du flyr til Nice og derfra blir du tatt med nordover til Alpillene, Luberon, Ventoux og Alpes-de-Haute-Provence. Hver dag legger vi ut på en lett og vakker vandring i behagelig tempo. Fotturene er selvsagt frivillige og det vil alltid finnes alternative muligheter. I tillegg besøker vi lokale markeder, vingårder, utstillinger og gode restauranter. Og vi overnatter på sjarmerende hoteller og en helt spesiell fjellgård, der ingen skulle tro at noen kunne bo. Mer informasjon finner du på http://www.lambition.no/ eller ved å ringe 412 18 006.

Stokkroser langs stien

Stokkroser er en av mine yndlingsblomster. De er både hardføre, fargerike og vakre på sin spesielle måte, og de kan vokse seg store og fine ut fra bare en liten sprekk i steinmuren. Forunderlig! For en stund siden gikk jeg forbi disse vakre stokkrosene på vei opp til "Colla Bella", på grensen mellom Frankrike og Italia. De er et av naturens mange underverk!

På Colla Bellas höjd....

Evert Taube har skrevet mange fine viser både fra Provence og Italia. Under sine opphold bodde han bl. a. på et lite hotell i Antibes og i San Remo i Italia. Visa "Fritjof i Arkadien" beskriver en tur til "Colla Bellas höjd", og derfra skal man på klare dager kunne se både Korsika og de provencalske fjellene. Første vers av viseteksten er gjengitt nedenfor. Det har vært spekulert mye på hvor Colla Bella befinner seg. Er det i Frankrike eller i Italia? Etter litt leting fram og tilbake tror jeg Evert Taubes Colla Bella befinner seg på grensen mellom Italia og Frankrike, like opp fra Middelhavet ovenfor Menton. Man kjører opp til landsbyen Castellar og derfra går det en sti oppover i fjellet til en vakker slette som heter "Plan de Lion". Herfra har man en fantastisk utsikt mot Middelhavet og de provencalske fjellene i vest. På veldig klare dager kan man nok også se over til Korsika. Og fortsetter man enda et lite stykke langs stien så kommer man til den italienske grensen, som går langs en fjelltopp. Her oppe kan man stå med et bein i hvert land å betrakte den flotte utsikten. Selv om navnet Colla Bella ikke stemmer overens med Evert Taubes vise, så stemmer alle de andre beskrivelsene svært godt. Landskapet, utsikten og freden der oppe er så vakker at det bare må være dette stedet Evert Taube mener med Colla Bella. Han var jo kjent for å dikte opp både navn og steder. I årenes løp har det blitt mange fine turer dit opp. Jeg ble kjent med både visa og stedet gjennom en norsk venninne som er glad i å synge Evert Taubes viser. Hun sendte info om hvor stedet kunne være, og kort tid etterpå gikk turen dit opp. Det er en fin tur å gå året rundt. Oppstigningen tar en drøy time i rolig tempo. Om sommeren er det lurt å gå opp på formiddagen før sola blir for sterk. Vi har hatt mange herlige lunsjer på Colla Bella - med ost og vin og landbrød - og nynnet på Fritjof i Arkadien. Første vers av visa følger nedenfor.På Colla Bellas höjd, där geten skuttar

Och glesa furor skugga ginst och sand

Där finns en grön oas, en äng, som sluttar

Ner mot en vindal och en palmklädd strand.

Där ser man Corsica I siktigt väder

Och Provencalska bergens blåa bård.

Där doftar kaprifolium och fläder,

Där kan man vandra ostörd utan kläder;

Långt ner I dalen ligger närmsta gård.

Lavendelen blomstrer

Juli er tiden for den berømte lavendelblomstringen i Provence, både i fjellet og på de store markene ved Valensole. Det finnes etterhvert mange sorter lavendel. Den opprinnelige og ville lavendelen - "lavande" - vokser i fjellet over 800 meter. Mange steder står fjellet helt blått og lilla av denne vakre og velduftende planten. Og den er lett tilgjengelig for alle som ønsker å nyte og plukke den. Det har blitt mange fine turer i lavendelfjellet denne sommeren, siden blomstringen startet i slutten av juni. Jeg har plukket store buketter som nå tørkes og blir til urtekrydder og små lavendelposer. Posene legges i lintøyskap, undertøyskuffer og som dekorasjon rundt omkring. På den måten kan jeg bevare og fortsette å nyte den herlige duften av lavendel året rundt. Medisinsk sett har planten en beroligende virkning. Drikk den f.eks. som te. Lavendel er også velsmakende i iskrem og som krydder i maten. Bildene har jeg tatt i fjellet denne sommeren. I Provence dyrkes det også store mengder av det som kalles "lavandin". I juli måned er de store markene på Valensole-platået blålilla og velduftende av den fantastiske lavandinblomsten. En stor opplevelse som man aldri glemmer. Lavandin brukes først og fremst i duft- og parfymeproduksjon. Bildet under er fra en fjellgård i Provence hvor de dyrker lavandin til eget bruk.

Drømmetur i Provence

Å dra på oppdagelsesferd rundt i Provence er noe av det mest spennende jeg gjør. Selv om jeg har vært mange steder allerede så er det fremdeles nye perler å oppleve. Igår hadde vi en fantastisk dagstur til et slikt sted. Jeg har lenge hatt lyst til å gå en fottur gjennom Gorges de Saint Pierre, som ligger på veien mot Col d'Allos i Alpes de Haute Provence. Det sies å være en spektakulær opplevelse. Og igår gikk drømmen i oppfyllelse. Vi startet grytidlig på morgenen og kjørte innover Var-dalen til Annot og videre over Col Saint Michel til landsbyen Beauvezer. Det er så stille og godt å ferdes på veiene før folk flest våkner til liv. Nå på sommeren gjelder det å komme igang før det blir for varmt. Underveis passerte vi store flokker med sauer som var på vei til fjellet med gjetere. Vel framme ved inngangen til Gorge'en tok vi på oss vandrestøvler, sekk med nødvendig utstyr og la i vei innover. Landskapet var utrolig spektakulært og stupbratt. Egentlig er det unødvendig å dra helt til USA for å oppleve Grand Canyon når vi har Gorge de Saint Pierre så nær! Dette er ingen tur for folk med høydeskrekk, selv om stien var fin hele veien innover. Stort sett er stien lagt langs naturlige hyller i fjellsiden og noen steder er den bygget opp med stein. Vi rakk å gå hele turen før det ble for varmt. Etterpå smakte det ekstra godt med medbrakt lunsj og kald rosévin fra kjølebagen. Vi fant oss en plass i skyggen nede ved Verdon-elven med vakker utsikt til landsbyen Beauvezer.

På hjemveien kjørte vi langs innsjøen Lac de Castillon og via Castellane. Prikken over i'en var et herlig bad i den vakre innsjøen. Vel hjemme i Saint Paul igjen var vi litt slitne og uendelig takknemlige for enda en fantastisk opplevelsesdag i Provence!

Fête de la Musique

Etter siste blogginnlegg om livets mangfoldigheter har jeg fått kommentarer, mailer og telefoner fra folk som lurer på hvordan jeg har det. Det kunne kanskje virke som om noe var virkelig galt. Det er det ikke. Jeg har det bra, er frisk og koser meg her i Sør-Frankrike. Likevel er det mye som har gått galt og vært utfordrende denne våren. Bl.a. har PC'en også brutt sammen. Nå bruker jeg en gammel PC med svært liten kapasitet, noe som medfører at jeg bl.a. ikke kan kommentere på andres blogger. Vil bare si at jeg koser meg med å lese mange inspirerende blogginnlegg, og beklager at jeg ikke får lagt inn kommentarer. Sånn er det.

Sist tirsdag, 21. juni og samme dag hvert år, er det "Fête de la Musique" over hele Frankrike. Da spilles og synges det rundt om i alle byer og landsbyer. En fantastisk folkefest! Vi gikk rundt i Saint Paul og koste oss med mange fine konserter. Den hyggeligste var helt ytterst på plassen ved utsiktspunktet. Der satt vi under oliventreet i skumringstimen og nøt fantastisk jazzmusikk.

Livets mangfoldigheter

Det å leve byr på mange gleder og minst like mange utfordringer. Denne våren og forsommeren har vært en travel tid for meg. Utfordringene har stått i kø og noen av dem har vært svært krevende. Jeg har mobilisert krefter og ressurser jeg nesten ikke trodde jeg hadde. Det er utrolig hva som kan skje når grenser blir utfordret og en virkelig tør å stå opp for seg selv og det en tror på. Livet kan få nye dimensjoner. Og vi trenger slike utfordringer for å komme videre. Hvis alt bare var en dans på roser ville vi kanskje stagnert i en uvirkelig livssituasjon. Denne vakre skulpturen rørte ved noe i meg. Jeg fant den utenfor kirken i Eze Village en dag jeg var der sammen med en god venninne. Den heter Marie og viser en ung og tillitsfull kvinne som ser mot stjernene, samtidig som hun har føttene plantet på jorden, i en strevsom og ofte ustabil verden.

Livsglede i Provence - rundtur

Rundturen med Livsglede i Provence er vel gjennomført. Det ble en helt spesiell reise med utrolig flotte og takknemlige mennesker. Vi reiste fra perle til perle i fem hele dager fra 27. - 31. mai. Første dagen var vi i Les Baux, gikk fottur i Les Alpilles og overnattet i vakre Saint Remy. Deretter gikk turen gjennom Luberon til Gordes og Abbaye de Senanque. Herlig lunsj i den vakre landsbyen Venasque i Ventoux og to overnattinger på Hotel L'Arbre de Mai i Cucuron. Flere vakre fotturer i Luberon og Lurs, vidunderlige måltider og ekte provencalsk marked i Forcalquier mandag morgen. Deretter en tur opp i fjellet nord for Sisteron med overnatting på fjellgården L'eglise. Virkelig et sted der ingen skulle tro at noen kunne bo, med stort hjerterom og gjestfrihet. Blomsterfloraen i fjellet er på sitt aller vakreste akkurat nå. Hjemturen gikk over lavendelmarkene ved Valensole, med lunsj i vakre Moustiers Sainte Marie og deretter gjennom spektakulære Gorges du Verdon. Bildet er tatt fra Moustiers med L'eglise Notre-Dame de Beauvoir og den berømte gullstjerna fra 1200-tallet som henger i en kjetting mellom fjellene. Til høsten blir det nye muligheter for å gjenoppleve noe av dette.