tirsdag 19. juli 2011

På Colla Bellas höjd....

Evert Taube har skrevet mange fine viser både fra Provence og Italia. Under sine opphold bodde han bl. a. på et lite hotell i Antibes og i San Remo i Italia. Visa "Fritjof i Arkadien" beskriver en tur til "Colla Bellas höjd", og derfra skal man på klare dager kunne se både Korsika og de provencalske fjellene. Første vers av viseteksten er gjengitt nedenfor. Det har vært spekulert mye på hvor Colla Bella befinner seg. Er det i Frankrike eller i Italia? Etter litt leting fram og tilbake tror jeg Evert Taubes Colla Bella befinner seg på grensen mellom Italia og Frankrike, like opp fra Middelhavet ovenfor Menton. Man kjører opp til landsbyen Castellar og derfra går det en sti oppover i fjellet til en vakker slette som heter "Plan de Lion". Herfra har man en fantastisk utsikt mot Middelhavet og de provencalske fjellene i vest. På veldig klare dager kan man nok også se over til Korsika. Og fortsetter man enda et lite stykke langs stien så kommer man til den italienske grensen, som går langs en fjelltopp. Her oppe kan man stå med et bein i hvert land å betrakte den flotte utsikten. Selv om navnet Colla Bella ikke stemmer overens med Evert Taubes vise, så stemmer alle de andre beskrivelsene svært godt. Landskapet, utsikten og freden der oppe er så vakker at det bare må være dette stedet Evert Taube mener med Colla Bella. Han var jo kjent for å dikte opp både navn og steder. I årenes løp har det blitt mange fine turer dit opp. Jeg ble kjent med både visa og stedet gjennom en norsk venninne som er glad i å synge Evert Taubes viser. Hun sendte info om hvor stedet kunne være, og kort tid etterpå gikk turen dit opp. Det er en fin tur å gå året rundt. Oppstigningen tar en drøy time i rolig tempo. Om sommeren er det lurt å gå opp på formiddagen før sola blir for sterk. Vi har hatt mange herlige lunsjer på Colla Bella - med ost og vin og landbrød - og nynnet på Fritjof i Arkadien. Første vers av visa følger nedenfor.På Colla Bellas höjd, där geten skuttar





Och glesa furor skugga ginst och sand

Där finns en grön oas, en äng, som sluttar

Ner mot en vindal och en palmklädd strand.

Där ser man Corsica I siktigt väder

Och Provencalska bergens blåa bård.

Där doftar kaprifolium och fläder,

Där kan man vandra ostörd utan kläder;

Långt ner I dalen ligger närmsta gård.

tirsdag 12. juli 2011

Lavendelen blomstrer

Juli er tiden for den berømte lavendelblomstringen i Provence, både i fjellet og på de store markene ved Valensole. Det finnes etterhvert mange sorter lavendel. Den opprinnelige og ville lavendelen - "lavande" - vokser i fjellet over 800 meter. Mange steder står fjellet helt blått og lilla av denne vakre og velduftende planten. Og den er lett tilgjengelig for alle som ønsker å nyte og plukke den. Det har blitt mange fine turer i lavendelfjellet denne sommeren, siden blomstringen startet i slutten av juni. Jeg har plukket store buketter som nå tørkes og blir til urtekrydder og små lavendelposer. Posene legges i lintøyskap, undertøyskuffer og som dekorasjon rundt omkring. På den måten kan jeg bevare og fortsette å nyte den herlige duften av lavendel året rundt. Medisinsk sett har planten en beroligende virkning. Drikk den f.eks. som te. Lavendel er også velsmakende i iskrem og som krydder i maten. Bildene har jeg tatt i fjellet denne sommeren. I Provence dyrkes det også store mengder av det som kalles "lavandin". I juli måned er de store markene på Valensole-platået blålilla og velduftende av den fantastiske lavandinblomsten. En stor opplevelse som man aldri glemmer. Lavandin brukes først og fremst i duft- og parfymeproduksjon. Bildet under er fra en fjellgård i Provence hvor de dyrker lavandin til eget bruk.

lørdag 2. juli 2011

Drømmetur i Provence

Å dra på oppdagelsesferd rundt i Provence er noe av det mest spennende jeg gjør. Selv om jeg har vært mange steder allerede så er det fremdeles nye perler å oppleve. Igår hadde vi en fantastisk dagstur til et slikt sted. Jeg har lenge hatt lyst til å gå en fottur gjennom Gorges de Saint Pierre, som ligger på veien mot Col d'Allos i Alpes de Haute Provence. Det sies å være en spektakulær opplevelse. Og igår gikk drømmen i oppfyllelse. Vi startet grytidlig på morgenen og kjørte innover Var-dalen til Annot og videre over Col Saint Michel til landsbyen Beauvezer. Det er så stille og godt å ferdes på veiene før folk flest våkner til liv. Nå på sommeren gjelder det å komme igang før det blir for varmt. Underveis passerte vi store flokker med sauer som var på vei til fjellet med gjetere. Vel framme ved inngangen til Gorge'en tok vi på oss vandrestøvler, sekk med nødvendig utstyr og la i vei innover. Landskapet var utrolig spektakulært og stupbratt. Egentlig er det unødvendig å dra helt til USA for å oppleve Grand Canyon når vi har Gorge de Saint Pierre så nær! Dette er ingen tur for folk med høydeskrekk, selv om stien var fin hele veien innover. Stort sett er stien lagt langs naturlige hyller i fjellsiden og noen steder er den bygget opp med stein. Vi rakk å gå hele turen før det ble for varmt. Etterpå smakte det ekstra godt med medbrakt lunsj og kald rosévin fra kjølebagen. Vi fant oss en plass i skyggen nede ved Verdon-elven med vakker utsikt til landsbyen Beauvezer.


På hjemveien kjørte vi langs innsjøen Lac de Castillon og via Castellane. Prikken over i'en var et herlig bad i den vakre innsjøen. Vel hjemme i Saint Paul igjen var vi litt slitne og uendelig takknemlige for enda en fantastisk opplevelsesdag i Provence!