Jeg er tilbake etter en ukes Rosenkurs i Paris. Det har vært innholdsrikt og spennende. Skal skrive mer om det på bloggen senere. Akkurat nå er det tid for å roe seg ned og nyte cafélivet. Bildet over er tatt i Arles. Nå som dagene blir kortere og kaldere søker vi en plass i solen. Det er så godt å kjenne at det varmer. Ingenting er som en god kopp kaffe i solveggen på formiddagen. Da kjennes livet bare godt og store deler av dagen er fremdeles ubrukt...
Høsten er her! De siste dagene har det regnet skikkelig og det er kaotiske tilstander mange steder i Provence på grunn av store nedbørsmengder. Det er fortsatt mildt med dagtemperaturer opp mot 20 grader og 19 grader i Middelhavet, men det er likevel tydelig at sommeren er over for denne gang. Fra toppen av landsbyen vår kan vi skimte snøfjell i det fjerne. Selv om det er godt med sol og varme så er vi likevel glad for at årstidene skifter. Høsten og vinteren har også sin sjarm med vakre farger, peiskos, levende lys og inneliv. Deler noen bilder fra turen vår rundt i Provence. De fineste høstfargene fant vi nord i Provence i Ventoux. 
Ventoux er et stort og vakkert vinområde. De er kjent for å lage enkle og relativt billige viner, men også fantastiske kvalitetsviner. Vi kjøpte med oss noen gode flasker som vi skal nyte utover høsten og vinteren. Hver enkelt flaske vekker gode minner fra den fine høstturen vår. Selv om druene for lengst er høstet inn henger det fortsatt noen klaser igjen av ekstra søte og gode druer.
Imorgen drar jeg med toget til Paris på en ukes Rosenkurs. Rosenmetoden er mitt franske utviklingsprosjekt. Det er viktig og spennende å lære om metoden og ikke minst å uttrykke følelser og meninger på fransk. Gleder meg veldig! Skal bo på samme rom og sted som alltid i Paris, i et gammelt kloster.
Vi har vært på en lang tur rundt i Provence. Høsten er på sitt aller fineste akkurat nå, selv om været er mer ustabilt. Jaktsesongen er i full gang rundt omkring, som her i vakre Ventoux, helt nord i Vaucluse. Jeg skulle ta bilde av høstfargene i vinmarkene og fikk samtidig med meg et jaktlag i aksjon like ved. Det jaktes på hare, fugl, hjort og villsvin for å nevne noe. Ikke helt ufarlig å ferdes i skog og mark på denne tida. På restaurantene kan man imidlertid spise de herligste viltretter. "Civet" er en populær viltrett. Det er en ragu med kjøtt fra vilt, rødvin, løk og sopp som er jevnet med blod fra vilt. Smakfullt og godt, sammen med en kraftig rødvin fra området!
1. november er helligdag her i Frankrike. Dagen kalles Toussaint og er det samme som Allehelgensdag andre steder i verden. I Norge har man valgt å legge dagen til første søndag i november. Her nede er det imidlertid alltid 1. november. Da minnes man de døde, enten det dreier seg om helgener eller andre kjære som har gått bort. Krysantemum er den blomsten som først og fremst forbindes med Toussaint. De selges i store mengder og i mange vakre farger. Bildet over tok jeg på markedet for få dager siden. Ellers er det tid for å plante ut vinterblomster. Det selges alpefioler i mange sjatteringer på denne tiden; fra dyp rød til lilla, blek rosa og hvitt. Alpefioler er robuste planter som tåler vinterklimaet her i det sørlige Frankrike. Og de er flerårlige. Ute i den lille hagen vår i Saint Paul har vi et hjørne med alpefioler som kommer igjen fra år til år. Nå begynner de så smått å blomstre igjen. Også vinteren er en fargerik tid! 
Høst og vår er høysesong for gruppereiser til Provence og Côte d'Azur. Helt siden 1997 har jeg jobbet med store og små grupper som kommer hit ned på kortere eller lengre opphold. Alle har ulike ønsker og formål med oppholdet sitt. Min oppgave er som regel å organisere og tilrettelegge oppholdet fra ankomst til avreise, og fylle det med spennende og inspirerende aktiviteter. Mange velger å bo på hotell under oppholdet, og andre vil gjerne oppleve en mer spesiell boform. Som f.eks. å bo enkelt og annerledes i et gammelt kloster. De flotte damene på bildet over kommer fra Sunnmøre, og de bodde noen dager i kloster i Saint Paul denne høsten. Vi hadde gode samtaler i hagen på dagtid, dro på utflukter i nærområdene, gikk tur i skogen og spiste mange gode måltider, for å nevne noe. Siste kvelden spiste de middag hjemme hos meg i Saint Paul, ikke langt fra klosteret. Det er alltid like spennende å møte nye mennesker og forsøke å tilpasse opplegget etter beste evne, slik at flest mulig blir fornøyd. Mye handler om å bruke sine ressurser, kontakter og gi av det beste i seg selv. Det er en kunst i seg selv.
Klosteret ligger vakkert til i åsen ovenfor Saint Paul med fantastisk utsikt til Middelhavet og områdene nedenfor. Inne på området er det mange gamle og fine bygninger, samt et vakkert kapell hvor nonnene har sine messer og aktiviteter flere ganger daglig. Hagene som omgir det hele er velstelte og vakre, med mange detaljer. Når man går inn gjennom klosterporten er det som å komme inn i en annen verden. Her hersker fred og ro.
Bildet over er hentet fra inngangen til kapellet. Figuren viser mor og far med et barn. Og ved siden av et vakkert lite tre i en potte. Det er mange slike detaljer rundt omkring.
Stokkroser er en av mine favorittblomster. Dette bildet tok jeg for noen dager siden i fjellandsbyen Bargème. Det må være den aller siste stokkrosen som blomstrer der i år. 
I denne lille landsbyen i fjellene i Var, som jeg skrev om i forrige blogginnlegg, befinner det seg et vakkert gjestehus midt inne i selve landsbyen. Det heter "Les Roses Trémières" som betyr stokkroser. Landsbyen er full av stokkroser. Blomstene er hardføre og liker seg godt i det litt barske og karrige klimaet. Bildet under viser gjestehuset sett fra nedsiden og opp. De tar imot gjester for overnatting og pensjon. Stedet kan anbefales til de som ønsker å oppleve fred og natur i historiske omgivelser. Også et fint utgangspunkt for fotturer.
Den lille landsbyen Bargème er den høyeste beliggende landsbyen i departementet Var i Provence med 1.097 m.o.h., og virkelig en bortgjemt perle. Den ligger høyt og fritt på en åskam med fantastisk utsikt i alle retninger og til nabolandsbyen Comps. Bargème er en middelalderlandsby fra 1100-tallet, omgitt av betydelige murer og festningsverk. Når man går inn gjennom byporten er det som å tre inn i en annen tid. Her inne hersker stillhet, det er vakre stier, stokkroser, krydderurter og gamle steinhus. For å komme til Bargème må man ta av fra hovedveien og kjøre en smal og svingete vei opp til landsbyen. Jeg er veldig glad i denne landsbyen og drar dit så ofte jeg har mulighet. Sist for bare noen dager siden.
Det bor 142 personer i selve kommunen Bargème, som strekker seg langt utover selve landsbyen, og bare 10 personer inne i landsbyen. Etter at man har passert byporten kommer man inn i hovedgaten. Den er ikke lang, men likevel innholdsrik. Her finnes en vannpost og vaskeplass, en liten café som er åpen av og til, et hyggelig pensjonat, telefon, WC og mange vakre gamle steinhus. De fleste husene benyttes nå som feriebolig, men det er lett å forestille seg at det har vært folksomt her en gang i tiden. 
Helt i enden av hovedgaten ligger landsbyens rådhus, eller Mairie. Det er ganske utrolig at så små kommuner fortsatt eksisterer i Frankrike og at de faktisk har en egen administrasjon. Rådhuset er nok ikke åpent hver dag, men av og til...
Landsbyens store severdighet er restene av et ruvende middelalderslott, Château de Pontevès. Det ligger delvis i ruiner, men et av tårnene er nokså intakt. Man kan bare forestille seg hvor flott og majestetisk det har ligget der en gang i tiden. Et utrolig solid byggverk.
Selv om landsbyen idag fremstår som den rene idyllen, har det ikke alltid vært slik. Her har det blitt utkjempet mange og brutale kamper, og selv livet på slottet var ikke alltid en dans på roser. Det var stor forskjell på folk og mye elendighet ute i befolkningen. Både stemningene og realitetene kunne ofte være utrygge og direkte farlige.
Landsbyvandringen er ved veis ende for denne gang og like i utkanten ligger dette vakre kapellet i idylliske omgivelser. Det skal være et av de aller eldste i Var-departementet.
