Solnedgang over Saint Paul-de-Vence

Solnedgangen over Saint Paul er noe av det vakreste jeg vet. Jeg er spesielt glad i å gå tur i landsbyen i den siste timen før sola går ned. Da er lyset så gyllent og stemningsfylt. Rundt landsbyen vår går det fine stier på utsiden av murene. Det er godt å sette seg ned på en benk for å nyte de siste solstrålene og utsikten mot vest og sør. Jeg kan kjenne på følelser og tanker fra dagen som ligger bak, fra øyeblikket akkurat nå og fremtiden som ligger der med nye muligheter. Slike stunder er verdifulle for meg. De er ofte fylt av takknemlighet og positive forventninger.
På sørsiden av landsbyen ligger kirkegården. Der ligger bl.a. Marc Chagall gravlagt. På graven hans er det plantet en frodig rosmarin. Chagall er en av mine favorittkunstnere og bodde i åsen ovenfor landsbyen fra 1966 og fram til sin død i 1985. Han ble 98 år gammel. Jeg går ofte tur forbi huset hans.Når sola har gått ned over Saint Paul kan man i det fjerne skimte de siste solstrålene som skinner over fjellene i nord. Det er også stemningsfullt og vakkert.

Mimosa og snø

Nå blomstrer mimosaen på sitt aller vakreste. På trærne henger greinene tunge av de gule små dusklignende blomstene. Og de dufter så deilig! På grunn av den relativt kalde vinteren kom blomstringen seinere igang enn vanlig, men nå står mimosaen i full blomst. Det finnes mange typer mimosa og alle trærne er plantet. De vokser ikke vilt i vår del av verden. Her i Provence brukes mimosa bl.a. i hudkremer.

Bildet over er tatt på vei opp til landsbyen vår. Vi har også et vakkert mimosatre utenfor kjøkkenvinduet. Logobildet på bloggen min og det andre lille bildet viser treet vårt.

Det er en spesiell opplevelse å gå tur langs strandpromenaden i Cagnes-sur-Mer akkurat nå, hvor bildet under er tatt. På den ene siden har vi azurblått Middelhav, og innenfor grønne plener, palmer og blomstrende mimosa med snøfjell i det fjerne. Et vakkert skue!

I fjellene ligger det nå rikelig med snø og det er fantastiske skiforhold.

Snøfall på Côte d'Azur

Sånn så det ut i Saint Paul igår. Snøen lavet ned store deler av dagen. Veiene var bortimot ufremkommelige og folk ble sendt hjem. Selv satt jeg på flyplassen i Nice på vei til Oslo. Der har de ingen brøyteredskaper og heller ikke utstyr for å avise fly. Mannskapet på Norwegian gjorde en strålende jobb. De gikk igang med å måke vingene for snø og is manuelt. Det tok sin tid, men omsider kom vi avgårde som første fly den dagen. Heia Norwegian!

Landsbycaféen vår

Caféen er landsbyens hjerte og samlingssted for lokalbefolkningen og besøkende. De fleste landsbyer har minst en café. Ofte serverer de enkle og velsmakende lunsjretter i tillegg til drikkevarer av alle slag. En daglig tur innom caféen hører med til det gode livet i Provence. Caféen er stedet for å bli kjent, møte venner, høre siste nytt, lese aviser og ikke minst betrakte livet rundt seg. Jeg elsker å gå på café.

I vår vakre landsby Saint Paul-de-Vence har vi Café de la Place som ligger ved inngangen til selve landsbyen. Her sitter vi ofte ute i sola og betrakter omgivelsene og alle som passerer. Noen spiller petanque ute på plassen, mens andre er på tur inn eller ut av landsbyen. Hver onsdag er det marked på plassen utenfor. Nå vinterstid er det stille på caféen, men i turistsesongen er det fullt overalt. Landsbycaféen vår er både sjarmerende og flott. Alle som kommer dit stortrives. Det gjør også vi, selv om det kan bli i meste laget med turister. Av og til nyter vi et glass avkjølt rosévin med en skål sorte oliven fra Nice. Da er livet perfekt!

Landsbyen vår - Saint Paul-de-Vence

Saint Paul regnes som en av Frankrikes aller vakreste landsbyer, med en fantastisk beliggenhet på en høyde mellom Nice og Cannes, bare noen kilometer fra Middelhavet. Den ble grunnlagt rundt år 1000. På 1500-tallet ble det reist høye murer rundt hele landsbyen for å beskytte mot fiender og plyndrere. Saint Paul er en såkalt "village perché"; dvs. en opphøyet landsby. Opp gjennom årene har den tiltrukket seg mange kunstnere som kom for å male det spesielle lyset. Kunstnere som Chagall, Matisse, Renoir, Modigliani m.fl. tok inn på byens vertshus og betalte for seg med kunstverk. Fremdeles er Saint Paul en typisk kunstnerlandsby med sine mange gallerier. Med årene har den også blitt et ettertraktet turistmål. Til tider er den overfylt av turister som vandrer gjennom hovedgaten. Da er det godt å bo tilbaketrukket utenfor murene i god avstand til turiststrømmen. Nå på vinterstid er det rolig og behagelig å rusle rundt i Saint Paul for virkelig å nyte skjønnheten. Utsikten mot Middelhavet er storslått og i nord er de snødekte alpene et flott skue. Beliggenheten er bortimot perfekt.

Vårfornemmelser i januar

Nesten hver eneste dag går jeg tur i nærområdet. På fine dager er det ekstra hyggelig å nyte de vakre omgivelsene vi har rundt oss. Det er så utrolig mange fine motiver som jeg kunne ha lyst til å dele med dere. Idag var det ekstra fint. Solen varmet så godt og jeg kunne formelig se naturen utvikle seg. Bildet over er tatt i formiddag like ovenfor der vi bor. Det viser små gule blomster som titter frem i det grønne.

Vi har også et hemmelig sted hvor det vokser vill dill. Den smaker ekstra godt, spesielt om våren. Og tenk, idag var de første dillvekstene i ferd med å vokse opp. Jeg ble så glad og rørt over naturens undere at jeg måtte dele de små plantene med dere. Hadde ikke hjerte til å plukke dem enda, men jeg smakte på en liten gren. Deilig!

Januarlunsj på terrassen

Vi har et strålende vær her for tida. På fine og solrike dager spiser vi alltid lunsj ute i solveggen på terrassen. Bildet er tatt idag ca. kl. 13. Det gjør godt å kjenne at sola varmer, selv om det er forholdsvis kjølig i skyggen.

Idag hadde vi rester fra en smakfull vegetarmiddag til lunsj. Den bestod av gratinerte auberginer med pesto, tomatsaus og en krem av brousse-ost, parmesan, egg og fløte. Oppskriften finner du nedenfor.

Gratinerte auberginer med egg og tomatsaus (4 personer):

3 auberginer
olivenolje til steking
2 løk som finhakkes
2 små bokser hakkede tomater
3 fedd hvitløk som rives eller hakkes
tørkede eller friske urter
salt og pepper
litt finhakket basillikum eller pestosaus
100 gr. revet parmesan
ca. 200 gr. ricotta-ost eller cottage-cheese (jeg bruker brousse-ost her i Provence)
2 egg
ca. 1 1/2 dl fløte

Auberginene skjæres i skiver på langs og drysses med salt. La de ligge på et fat i 30 min til fuktigheten trekker ut. Tørkes med kjøkkenpapir og stekes møre i olivenolje. Legg halvparten i bunnen av et avlangt ildfast fat. Dryss over hakket basillikum eller pestosaus og litt av parmesanosten.
Fres løken blank men ikke brun i en panne eller kjele med litt olivenolje, hell over tomater og la det koke inn. Tilsett revet hvitløk, urter, salt og pepper.
Rør ricotta-osten til en jevn masse og pisk inn eggene, deretter fløten og halvparten av parmesanen. Smak til med salt og pepper.
Hell tomatsausen over auberginene i det ildfaste fatet. Legg resten av auberginene over. Evt. flere lag etter størrelsen på fatet. Fordel så egg-,ost- og fløteblandingen på toppen og dryss over resten av parmesanen.
Stekes i ovnen ved 200 grader i ca. 30 minutter til overflaten hever seg og blir gylden.
Serveres som selvstendig rett, evt. som tilbehør til kjøtt eller fisk.