Opplevelsestur i Provence - 6. - 12 . oktober

Den beste måten å virkelig oppleve et vakkert område på er å vandre i naturlandskapet, fra landsby til landsby, besøke fargerike markeder, spise lokale spesialiteter, drikke stedets viner og oppleve kulturen i langsomt tempo. Når alt skjer på en rolig og harmonisk måte får du mulighet til å falle på plass og og nyte oppholdet i fulle drag. Gode samtaler rundt fargerike provencalske matbord er en viktig del av livet i dette fredfylte området. I begynnelsen av oktober inviteres du med på en slik reise inn i hjertet av vakre Provence. Du flyr til Nice og derfra blir du tatt med nordover til Alpillene, Luberon, Ventoux og Alpes-de-Haute-Provence. Hver dag legger vi ut på en lett og vakker vandring i behagelig tempo. Fotturene er selvsagt frivillige og det vil alltid finnes alternative muligheter. I tillegg besøker vi lokale markeder, vingårder, utstillinger og gode restauranter. Og vi overnatter på sjarmerende hoteller og en helt spesiell fjellgård, der ingen skulle tro at noen kunne bo. Mer informasjon finner du på http://www.lambition.no/ eller ved å ringe 412 18 006.

Stokkroser langs stien

Stokkroser er en av mine yndlingsblomster. De er både hardføre, fargerike og vakre på sin spesielle måte, og de kan vokse seg store og fine ut fra bare en liten sprekk i steinmuren. Forunderlig! For en stund siden gikk jeg forbi disse vakre stokkrosene på vei opp til "Colla Bella", på grensen mellom Frankrike og Italia. De er et av naturens mange underverk!

På Colla Bellas höjd....

Evert Taube har skrevet mange fine viser både fra Provence og Italia. Under sine opphold bodde han bl. a. på et lite hotell i Antibes og i San Remo i Italia. Visa "Fritjof i Arkadien" beskriver en tur til "Colla Bellas höjd", og derfra skal man på klare dager kunne se både Korsika og de provencalske fjellene. Første vers av viseteksten er gjengitt nedenfor. Det har vært spekulert mye på hvor Colla Bella befinner seg. Er det i Frankrike eller i Italia? Etter litt leting fram og tilbake tror jeg Evert Taubes Colla Bella befinner seg på grensen mellom Italia og Frankrike, like opp fra Middelhavet ovenfor Menton. Man kjører opp til landsbyen Castellar og derfra går det en sti oppover i fjellet til en vakker slette som heter "Plan de Lion". Herfra har man en fantastisk utsikt mot Middelhavet og de provencalske fjellene i vest. På veldig klare dager kan man nok også se over til Korsika. Og fortsetter man enda et lite stykke langs stien så kommer man til den italienske grensen, som går langs en fjelltopp. Her oppe kan man stå med et bein i hvert land å betrakte den flotte utsikten. Selv om navnet Colla Bella ikke stemmer overens med Evert Taubes vise, så stemmer alle de andre beskrivelsene svært godt. Landskapet, utsikten og freden der oppe er så vakker at det bare må være dette stedet Evert Taube mener med Colla Bella. Han var jo kjent for å dikte opp både navn og steder. I årenes løp har det blitt mange fine turer dit opp. Jeg ble kjent med både visa og stedet gjennom en norsk venninne som er glad i å synge Evert Taubes viser. Hun sendte info om hvor stedet kunne være, og kort tid etterpå gikk turen dit opp. Det er en fin tur å gå året rundt. Oppstigningen tar en drøy time i rolig tempo. Om sommeren er det lurt å gå opp på formiddagen før sola blir for sterk. Vi har hatt mange herlige lunsjer på Colla Bella - med ost og vin og landbrød - og nynnet på Fritjof i Arkadien. Første vers av visa følger nedenfor.På Colla Bellas höjd, där geten skuttar

Och glesa furor skugga ginst och sand

Där finns en grön oas, en äng, som sluttar

Ner mot en vindal och en palmklädd strand.

Där ser man Corsica I siktigt väder

Och Provencalska bergens blåa bård.

Där doftar kaprifolium och fläder,

Där kan man vandra ostörd utan kläder;

Långt ner I dalen ligger närmsta gård.

Lavendelen blomstrer

Juli er tiden for den berømte lavendelblomstringen i Provence, både i fjellet og på de store markene ved Valensole. Det finnes etterhvert mange sorter lavendel. Den opprinnelige og ville lavendelen - "lavande" - vokser i fjellet over 800 meter. Mange steder står fjellet helt blått og lilla av denne vakre og velduftende planten. Og den er lett tilgjengelig for alle som ønsker å nyte og plukke den. Det har blitt mange fine turer i lavendelfjellet denne sommeren, siden blomstringen startet i slutten av juni. Jeg har plukket store buketter som nå tørkes og blir til urtekrydder og små lavendelposer. Posene legges i lintøyskap, undertøyskuffer og som dekorasjon rundt omkring. På den måten kan jeg bevare og fortsette å nyte den herlige duften av lavendel året rundt. Medisinsk sett har planten en beroligende virkning. Drikk den f.eks. som te. Lavendel er også velsmakende i iskrem og som krydder i maten. Bildene har jeg tatt i fjellet denne sommeren. I Provence dyrkes det også store mengder av det som kalles "lavandin". I juli måned er de store markene på Valensole-platået blålilla og velduftende av den fantastiske lavandinblomsten. En stor opplevelse som man aldri glemmer. Lavandin brukes først og fremst i duft- og parfymeproduksjon. Bildet under er fra en fjellgård i Provence hvor de dyrker lavandin til eget bruk.

Drømmetur i Provence

Å dra på oppdagelsesferd rundt i Provence er noe av det mest spennende jeg gjør. Selv om jeg har vært mange steder allerede så er det fremdeles nye perler å oppleve. Igår hadde vi en fantastisk dagstur til et slikt sted. Jeg har lenge hatt lyst til å gå en fottur gjennom Gorges de Saint Pierre, som ligger på veien mot Col d'Allos i Alpes de Haute Provence. Det sies å være en spektakulær opplevelse. Og igår gikk drømmen i oppfyllelse. Vi startet grytidlig på morgenen og kjørte innover Var-dalen til Annot og videre over Col Saint Michel til landsbyen Beauvezer. Det er så stille og godt å ferdes på veiene før folk flest våkner til liv. Nå på sommeren gjelder det å komme igang før det blir for varmt. Underveis passerte vi store flokker med sauer som var på vei til fjellet med gjetere. Vel framme ved inngangen til Gorge'en tok vi på oss vandrestøvler, sekk med nødvendig utstyr og la i vei innover. Landskapet var utrolig spektakulært og stupbratt. Egentlig er det unødvendig å dra helt til USA for å oppleve Grand Canyon når vi har Gorge de Saint Pierre så nær! Dette er ingen tur for folk med høydeskrekk, selv om stien var fin hele veien innover. Stort sett er stien lagt langs naturlige hyller i fjellsiden og noen steder er den bygget opp med stein. Vi rakk å gå hele turen før det ble for varmt. Etterpå smakte det ekstra godt med medbrakt lunsj og kald rosévin fra kjølebagen. Vi fant oss en plass i skyggen nede ved Verdon-elven med vakker utsikt til landsbyen Beauvezer.

På hjemveien kjørte vi langs innsjøen Lac de Castillon og via Castellane. Prikken over i'en var et herlig bad i den vakre innsjøen. Vel hjemme i Saint Paul igjen var vi litt slitne og uendelig takknemlige for enda en fantastisk opplevelsesdag i Provence!

Fête de la Musique

Etter siste blogginnlegg om livets mangfoldigheter har jeg fått kommentarer, mailer og telefoner fra folk som lurer på hvordan jeg har det. Det kunne kanskje virke som om noe var virkelig galt. Det er det ikke. Jeg har det bra, er frisk og koser meg her i Sør-Frankrike. Likevel er det mye som har gått galt og vært utfordrende denne våren. Bl.a. har PC'en også brutt sammen. Nå bruker jeg en gammel PC med svært liten kapasitet, noe som medfører at jeg bl.a. ikke kan kommentere på andres blogger. Vil bare si at jeg koser meg med å lese mange inspirerende blogginnlegg, og beklager at jeg ikke får lagt inn kommentarer. Sånn er det.

Sist tirsdag, 21. juni og samme dag hvert år, er det "Fête de la Musique" over hele Frankrike. Da spilles og synges det rundt om i alle byer og landsbyer. En fantastisk folkefest! Vi gikk rundt i Saint Paul og koste oss med mange fine konserter. Den hyggeligste var helt ytterst på plassen ved utsiktspunktet. Der satt vi under oliventreet i skumringstimen og nøt fantastisk jazzmusikk.

Livets mangfoldigheter

Det å leve byr på mange gleder og minst like mange utfordringer. Denne våren og forsommeren har vært en travel tid for meg. Utfordringene har stått i kø og noen av dem har vært svært krevende. Jeg har mobilisert krefter og ressurser jeg nesten ikke trodde jeg hadde. Det er utrolig hva som kan skje når grenser blir utfordret og en virkelig tør å stå opp for seg selv og det en tror på. Livet kan få nye dimensjoner. Og vi trenger slike utfordringer for å komme videre. Hvis alt bare var en dans på roser ville vi kanskje stagnert i en uvirkelig livssituasjon. Denne vakre skulpturen rørte ved noe i meg. Jeg fant den utenfor kirken i Eze Village en dag jeg var der sammen med en god venninne. Den heter Marie og viser en ung og tillitsfull kvinne som ser mot stjernene, samtidig som hun har føttene plantet på jorden, i en strevsom og ofte ustabil verden.