Førpåske i Paris

Jeg har tilbragt noen dager i Paris på kurs. Der er det vårlig og fint nå. Påskeliljene og mange prydbusker står i full blomst, og trærne har lysegrønne museører. Alt står på spranget til å springe ut. Selv om jeg stort sett oppholdt meg innendørs på dagtid så fikk jeg med meg noen fine stemninger fra byen og nærområdene. Bl.a. solnedgangen over Sacre Cæur.Jeg bodde på mitt faste klosterrom i bydelen Vaugirard. Der er det enkelt, trygt og veldig stille. Fra rommet mitt så jeg ned på det vakre rosa treet nedenfor.

Ønsker dere alle God Påske !

Stamcaféen vår i Tourrettes-sur-Loup

Sør-franske landsbyer har et trivelig caféliv. Vår landsbycafé i Saint Paul er flott, men nesten for turistifisert. Derfor drar vi aller helst til den lille landsbyen Tourrettes-sur-Loup som ligger noen kilometer lenger nord-vest. Selv om det finnes turister de fleste steder så er denne landsbyen fredeligere og mer ekte. Her går livet sin harmoniske gang til alle årstider. Vi stikker alltid innom Café Midi for å nyte den gode stemningen på formiddagen, til lunsj eller for en ettermiddagsapéritif. Stedet er familiedrevet i minst fem generasjoner, og interiøret er tradisjonelt og autentisk. Her står tida nesten stille og lite forandres. Cafébesøket er alltid like hyggelig og vi fornemmer at folk rundt oss også koser seg.

Til lunsj serveres enkle, ferske og velsmakende retter. Jeg bestiller enten "pan bagnat" eller "salade nicoise" med vann og rosévin til. Herlig!

På gamle veier fra Saint Paul til Tourrettes

På mine mange turer i skogen ovenfor Saint Paul-de-Vence ender jeg ofte opp i den vakre landsbyen Tourrettes-sur-Loup. Tourrettes er en av mine favorittlandsbyer. Den er akkurat passe stor og ligger så fint til i åssiden ved foten av fjellene med fantastisk utsikt til Middelhavet.

Jeg følger gamle og historiske veier gjennom skogen. Første del følger jeg stien langs de gamle vannrørene fra 1400-tallet som tidligere sørget for vannforsyning fra Malvan-elven ved Vence og ned til Saint Paul.

Stiene gjennom skogen er fine og fredelige. Et stykke følger jeg også den gamle jernbanelinja som var i drift fram til andre verdenskrig. Den er nå kjørbar vei, og likevel en spennende vei å gå med sine flotte steinmurer og broer. Så går bilveien over i en gammel kjerrevei som stiger opp mot landsbyen. Vel framme går jeg glad og fornøyd gjennom byporten til en velfortjent hvil med noe godt å drikke på landsbycaféen.